西旅集团：以“承诺”亮态度比担当 抓源头防腐治腐
Det europeiske ?konomiske samarbeidsomr?det (E?S) er eit frihandelsomr?de i Europa som vart etablert via E?S-avtalen, ein folkerettsleg avtale mellom Den europeiske unionen (EU) og tre av medlemslanda i Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA). E?S utvidar den indre marknaden i EU med dei tre EFTA-landa Island, Liechtenstein og Noreg, som saman utgjer éin marknad styrt av dei same grunnreglane. Desse reglane har som f?rem?l ? gjere fri flyt av personar, varer, tenester og kapital mogeleg i den europeiske fellesmarknaden, inkludert ? fritt kunne velje opphald i kvart land i omr?det. Det europeiske ?konomiske samarbeidsomr?det vart etablert 1. januar 1994 etter at E?S-avtalen tredde i kraft.
E?S-avtalen er ein kommersiell traktat og skil seg fr? EU-traktatane p? nokre hovudomr?de. If?lgje artikkel 1 er f?rem?let ? ?fremje ei kontinuerleg og balansert styrking av handel og ?konomisk relasjon?. EFTA-medlemmene deltek ikkje i den felles landbrukspolitikken eller den felles fiskeripolitikken i EU. Retten til ? fritt reise mellom E?S-landa og dei relevante vedtektene om tryggingstiltak er identiske med dei som gjeld mellom medlemmer av EU. Retten og reglane som gjeld i alle E?S-land, inkludert dei som ikkje er medlemmer av EU, er spesifisert i direktiv 2004/38/EF og i E?S-avtalen. E?S-avtalen er dynamisk av di nye reglar for den indre marknaden skal utformast og gjerast gjeldande for heile E?S. Avtalen har ogs? klausular som inneber at nye omr?de kan bringast inn, eller at eksisterande omr?de kan takast ut.
D? E?S tredde i kraft i 1994, utgjorde partane 17 statar og to europeiske fellesskap: Det europeiske ?konomiske fellesskapet (E?F) og det no nedlagde europeiske kol- og st?lfellesskapet. Medlemskapet har vakse til 30 statar per 2020: 27 EU-medlemsland, i tillegg til tre av dei fire medlemslanda i EFTA (Island, Liechtenstein og Noreg). Avtalen er f?rebels brukt med omsyn til Kroatia – det resterande og nyaste EU-medlemslandet – i p?vente av ratifisering av tiltredinga av alle E?S-partar. Ein EFTA-medlem, Sveits, har ikkje slutta seg til E?S, men har eit sett bilaterale sektoravtalar med EU som gjer det mogeleg ? delta i den indre marknaden.
Bakgrunn
[endre | endre wikiteksten]P? slutten av 1980-talet byrja EFTA-medlemslanda, leidd av Sverige, ? sj? p? alternativ for ? verte med i det d? eksisterande europeiske ?konomiske fellesskapet (E?F), forl?paren til Den europeiske unionen (EU). ?rsakene til dette var mangfaldige. Fleire forfattarar siterer den ?konomiske nedgangen p? starten av 1980-talet, og den p?f?lgjande adopsjonen til E?F av ?Europa 1992-agendaen?, som ei hovud?rsak. Desse forfattarane argumenterer fr? eit liberalt mellomstatleg perspektiv og hevdar at store multinasjonale selskap i EFTA-land, s?rleg Sverige, pressa p? for E?F-medlemskap som truga med ? flytte produksjonen til utlandet. Andre forfattarar peiker p? slutten av den kalde krigen, noko som gjorde det mindre politisk kontroversielt ? slutte seg til E?F for n?ytrale land.[1]
I mellomtida likte ikkje Jacques Delors, som var president i Europakommisjonen p? den tida, ideen om at E?F skulle utvidast med fleire medlemsland, d? han frykta at det ville hindre evna til samfunnet i ? fullf?re interne marknadsreformer og etablere pengeunion. Han f?reslo eit europeisk ?konomisk omr?de i januar 1989, som seinare vart kalla det europeiske ?konomiske samarbeidsomr?det, slikt det er kjent som i dag.[1]
E?S-avtalen vart underskriven i Porto 2. mai 1992, men kom formelt ikkje i kraft av di Sveits vraka framlegget i ei folker?ysting. Noreg, Finland, Sverige og Austerrike skreiv under p? avtalen i 1992, men etter fleire forhandlingsrundar tredde han f?rst i kraft fr? 1. januar 1994. D? E?S tredde i kraft, var E?S-partane 17 statar og to europeiske fellesskap: Det europeiske ?konomiske fellesskapet (E?F), som seinare vart absorbert i det breiare rammeverket til EU, og det no nedlagde europeiske kol- og st?lfellesskapet. Medlemskapet har vakse til 30 statar per 2020: 27 EU-medlemsland, i tillegg til tre av de fire medlemslanda i EFTA (Island, Liechtenstein og Noreg). Avtalen er f?rebels brukt med omsyn til Kroatia – det resterande og nyaste EU-medlemslandet – i p?vente av ratifisering av tiltredinga av alle E?S-partar.
D? E?S vart etablert i 1994, hemma likevel fleire utviklingar truverdet til avtalen. F?rst og fremst avviste Sveits E?S-avtalen i ei nasjonal folker?ysting den 6. desember 1992, noko som hindra full EU-EFTA-integrasjon innan E?S. Vidare hadde Austerrike s?kt om fullt E?F-medlemskap i 1989, og vart etterf?lgt av Finland, Noreg, Sverige og Sveits mellom 1991 og 1992. Den norske EU-tiltredinga vart avvist i ei norsk folker?ysting og Sveits fraus sin EU-s?knad etter at E?S-avtalen vart avvist i ei sveitsisk folker?ysting. Motstandarar av E?S i Noreg hevda at inng?inga av E?S-avtalen ville stri mot utfallet av folker?ystinga om norsk medlemskap i EU fr? 1972 og kravde ei ny folker?ysting om Noreg skulle innlemmast i E?S. Stortinget avviste dette og stemte inn E?S-avtalen med naudsynt fleirtal f?r Stortingsvalet 1993.[2] Hadde stortingshandsaminga av E?S vorte utsett til etter valet, ville ikkje E?S-avtalen f?tt naudsynt fleirtal i Stortinget.[3]
Fallet av jernteppet hadde gjort EU mindre n?lande med ? akseptere desse h?gt utvikla landa som medlemsland, sidan det ville avlaste presset p? budsjettet til EU n?r dei tidlegare sosialistiske landa i Sentral-Europa skulle verte med.[1]
Organ
[endre | endre wikiteksten]E?S-samarbeidet byggjer p? to pilarar, der EU og EFTA utgjer dei to pilarane. Samarbeidet har fire felles organ, der representantar fr? EFTA/E?S-landa og representantar for EU m?test. Det dreier seg om E?S-r?det og E?S-komiteen, som kan reknast som ei overbygning mellom dei to pilarane. I tillegg kjem Parlamentarikarkomiteen for E?S og Den konsultative komitéen for E?S (partane fr? arbeidslivet).
| Topilar-systemet i E?S[4] | ||||
|---|---|---|---|---|
| EFTA | Den europeiske unionen | |||
| Overbyggande organ | ||||
| Island, Liechtenstein, Noreg | → | E?S-r?det | ← | Presidentskapet i R?det/ |
| EFTAs faste komite | → | E?S-komiteen | ← | Den europeiske utanrikstenesta |
| Parallelle organ for overvaking og kontroll | ||||
| EFTA-overvakingsorganet ESA | (Ut?vande organ) | Europakommisjonen | ||
| EFTA-domstolen | (Domstolar) | EU-domstolen | ||
| R?dgjevande organ | ||||
| EFTA-parlamentarikarkomiteen | Parlamentarikarkomiteen for E?S | Europaparlamentet | ||
| EFTA-konsultative komiteen | Den konsultative komitéen for E?S | Det europeiske ?konomiske og sosiale utvalet | ||
Utforming av reglar
[endre | endre wikiteksten]EFTA/E?S-landa kan ikkje delta i avgjerdsprosessane i EU. Desse landa f?r likevel lov til ? delta i saksbehandlinga n?r Europakommisjonen skal leggje fram forslag til nye rettsakter som skal innlemmast i avtalen.[5]
EFTA-landa handsamar sakene i sine nasjonale politiske system. I Noreg konsulterer regjeringa Stortinget ved ? leggje saka fram for Europautvalet.[6]
For at ei rettsakt skal kunne innf?rast i rettssystema i EFTA-landa, m? framlegget bli vedteke handsama i E?S-komiteen son best?r av medlemmer fr? EFTA og EU. Komiteen m?ter normalt sju gonger i ?ret i Brussel. Vedtaket i komiteen vert gjort ved semje. Dersom partane ikkje vert samde, vert det ikkje noko vedtak. Kvart EFTA-land har vetorett i den faste EFTA-komitéen. Den same vetoretten gjeld ikkje for landa p? EU-sida. E?S-komiteen kan ikkje hindre at EU-vedtaket vert gjort gjeldande i EU.[7]
Dersom E?S-komiteen ikkje godtek eit EU-vedtak innanfor dei omr?da som avtalen gjeld, kan EU ta heile det aktuelle omr?det ut av avtalen. Mogelegvis har frykt for at dette skal kunne skje og medf?re uoverskodelege verknader, vore ei av ?rsakene til at Noreg enno ikkje har brukt reservasjonsretten i avtalen.[treng kjelde]
Stortinget kan leggje ned veto mot ei rettsakt som er vedteken i E?S-komiteen, dersom nasjonale statsrettslege vilk?r ikkje er innfridde.[8] Det vil typisk vere dersom traktaten er s?rleg viktig og derfor krev samtykke fr? Stortinget etter Grunnloven § 26 (2).[9]
Medlemsskap
[endre | endre wikiteksten]2. mai 1992 vart E?S-avtalen underskriven i Porto av dei d? sju statane i det europeiske frihandelsforbundet (EFTA), det europeiske fellesskapet (EF) og dei tolv medlemslanda p? den tida. Den 6. desember 1992 avviste veljarane i Sveits ratifiseringa av avtalen i ei konstitusjonell mandatavr?ysting, og oppheva effektivt s?knaden om EF-medlemskap som vart send inn tidlegare p? ?ret. Sveits er i staden knytt til EU gjennom ei rekkje bilaterale avtaler. 1. januar 1995 slutta tre tidlegare medlemmer av EFTA – Austerrike, Finland og Sverige – seg til EU, som hadde erstatta det europeiske fellesskapet etter at Maastricht-traktaten tredde i kraft 1. november 1993. Deltakinga til Liechtenstein i E?S vart forseinka til 1. mai 1995. Alle europeiske statar som blir medlem av EU skal, eller dersom dei vert medlem av EFTA kan, s?kje om ? bli part i E?S-avtalen i h?ve artikkel 128 i avtalen.
E?S-avtalen presiserer at medlemskap er ope for medlemslanda anten i EU eller EFTA. EFTA-statar som er part i E?S-avtalen deltek i den indre marknaden i EU utan ? vere medlemmer av EU eller tollunionen i EU. Dei vedtek det meste av EU-lovgjevinga om den eine marknaden, med nokre tydelege unntak, inkludert lover om felles landbrukspolitikk og felles fiskeripolitikk. Avgjerdsformingsprosessane i E?S gjer det mogeleg for E?S-EFTA-medlemslanda ? p?verke og bidra til ny E?S-politikk og lovgjeving p? eit tidleg stadium. Tredjelandsvarer er ekskludert for desse statane p? opphavsreglar.
Traktatar
[endre | endre wikiteksten]Forutan 1992-traktaten vart det underteikna 1 endringsavtale, i tillegg til 3 traktatar for ? mogeleggjere tiltreding av nye medlemmer av EU.
| Traktat | Underskrive | Tredde i kraft | Opphavlege signatarar | Merknad |
|---|---|---|---|---|
| E?S-avtalen | 2. mai 1992 | 1. januar 1994 | 19 statar + E?F og EKSF | Tredde i kraft som justert av 1993-protokollen |
| Justerande protokoll | 17. mars 1993 | 1. januar 1994 | 18 statar + E?F og EKSF | Tillèt ikrafttreden utan Sveits |
| Deltaking av ti nye statar | 14. oktober 2003 | 6. desember 2005 | 28 statar + EF | Som f?lgje av utvidinga av EU i 2004 |
| Deltaking av to nye statar | 25. juli 2007 | 9. november 2011 | 30 statar + EF | Som f?lgje av utvidinga av EU i 2007 |
| Deltaking av éin ny stat | 11. april 2014 | ikkje i kraft | 31 statar + EU | Som f?lgje av utvidinga av EU i 2013 |
Ratifisering av E?S-avtalen
[endre | endre wikiteksten]| Stat | Underskrive [10][11][12] |
Ratifisert [11] |
Tredde i kraft[11] | Trekte seg ut | Merknader |
|---|---|---|---|---|---|
 Austerrike |
2. mai 1992 | 15. oktober 1992 | 1. januar 1994 | EU-medlem (fr? 1. januar 1995) Gjekk inn i E?S som EFTA-medlem[12] | |
 Belgia |
2. mai 1992 | 9. november 1993 | 1. januar 1994 | EU-medlem | |
 Bulgaria[13] |
25. juli 2007 | 29. februar 2008 | 9 November 2011 | EU-medlem | |
 Danmark |
2. mai 1992 | 30. desember 1992 | 1. januar 1994 | EU-medlem | |
 Estland[14] |
14. oktober 2003 | 13. mai 2004 | 6. desember 2005 | EU-medlem | |
 EU |
2. mai 1992 | 13. desember 1993 | 1. januar 1994 | Opphavleg som Det europeiske ?konomiske fellesskapet og Det europeiske kol- og st?lfellesskapet | |
 Finland |
2. mai 1992 | 17. desember 1992 | 1. januar 1994 | EU-medlem (fr? 1. januar 1995) Gjekk inn i E?S som EFTA-medlem[12] | |
 Frankrike |
2. mai 1992 | 10. desember 1993 | 1. januar 1994 | EU-medlem | |
 Hellas |
2. mai 1992 | 10. september 1993 | 1. januar 1994 | EU-medlem | |
 Island |
2. mai 1992 | 4. februar 1993 | 1. januar 1994 | EFTA-medlem | |
 Irland |
2. mai 1992 | 29. juli 1993 | 1. januar 1994 | EU-medlem | |
 Italia |
2. mai 1992 | 15. november 1993 | 1. januar 1994 | EU-medlem | |
 Kroatia[15] |
11. april 2014 | 24. mars 2015[16] | Nei | EU-medlem (fr? 1. juli 2013) F?rebels s?knad (som deltakande ikkje-E?S-stat) fr? 12. april 2014[15] | |
 Kypros[14] |
14. oktober 2003 | 30. april 2004 | 6. desember 2005 | EU-medlem (Implementeringa av avtalen er ?sett p? vent? i territorium kjende som Nord-Kypros) | |
 Latvia[14] |
14. oktober 2003 | 4. mai 2004 | 6. desember 2005 | EU-medlem | |
 Liechtenstein |
2. mai 1992 | 25. april 1995 | 1. mai 1995 | EFTA-medlem | |
 Litauen[14] |
14. oktober 2003 | 27. april 2004 | 6. desember 2005 | EU-medlem | |
 Luxembourg |
2. mai 1992 | 21. oktober 1993 | 1. januar 1994 | EU-medlem | |
 Malta[14] |
14. oktober 2003 | 5. mars 2004 | 6. desember 2005 | EU-medlem | |
 Nederland |
2. mai 1992 | 31. desember 1992 | 1. januar 1994 | EU-medlem | |
 Noreg |
2. mai 1992 | 19. november 1992 | 1. januar 1994 | EFTA-medlem | |
 Polen[14] |
14. oktober 2003 | 8. oktober 2004 | 6. desember 2005 | EU-medlem | |
 Portugal |
2. mai 1992 | 9. mars 1993 | 1. januar 1994 | EU-medlem | |
 Romania[13] |
25. juli 2007 | 23. mai 2008 | 9. november 2011 | EU-medlem | |
 Slovakia[14] |
14. oktober 2003 | 19. mars 2004 | 6. desember 2005 | EU-medlem | |
 Slovenia[14] |
14. oktober 2003 | 30. juni 2005 | 6. desember 2005 | EU-medlem | |
 Spania |
2. mai 1992 | 3. desember 1993 | 1. januar 1994 | EU-medlem | |
 Storbritannia |
2. mai 1992 | 15. november 1993 | 1. januar 1994 | 31. januar 2020 | Tidlegare E?S- og EU-medlem. E?S dekte (med nokre unntak) Gibraltar og Akrotíri og Dekélia i tillegg til (for avgrensa f?rem?l) dei tre kroneiga (Isle of Man, Jersey, Bailiwick of Guernsey). E?S-avtalen og E?S-reglane heldt seg gjeldande i overgangsperioden fram til 31. desember 2020.[17] |
 Sverige |
2. mai 1992 | 18. desember 1992 | 1. januar 1994 | EU-medlem (fr? 1. januar 1995) Gjekk inn i E?S som EFTA-medlem[12] | |
 Sveits[12] |
2. mai 1992 | Nei | Nei | EFTA-medlem E?S-ratifisering avvist i ei folker?ysting i 1992 Fjerna som avtalepart i 1993-protokollen | |
 Tsjekkia[14] |
14. oktober 2003 | 10. juni 2004 | 6. desember 2005 | EU-medlem | |
 Tyskland |
2. mai 1992 | 23. juni 1993 | 1. januar 1994 | EU-medlem | |
 Ungarn[14] |
14. oktober 2003 | 26. april 2004 | 6. desember 2005 | EU-medlem |
Framtidige utvidingar
[endre | endre wikiteksten]Artikkel 28 i E?S-avtalen seier at kvar europeiske stat som vert medlem av EU, skal s?kje om ? verte part i E?S-avtalen. P? same m?te kan Sveits, og kvar europeiske stat som vert medlem av EFTA s?kje om ? verte part i avtalen. Vilk?ra for tiltreding er fastsette i ein avtale mellom s?kjarstaten og avtalepartane.[18]
I samband med utvidinga av EU med 10 nye land 1. mai 2004 vart vilk?ra for tiltredinga av desse landa forhandla i E?S-avtalen. Utvidinga av E?S-avtalen vart handsama i Stortinget 29. januar 2004. Det vart d? fremja forslag om ? seie opp avtalen, som fekk berre ei stemme (Kystpartiet). SV og SP hadde alternative forslag, men desse fall, og avtalen vart til slutt vedteken mot den eine stemma fr? Kystpartiet.
1. januar 2007 vart Romania og Bulgaria medlemmer av EU. Dei vart provisoriske medlemmer av E?S 1. august 2007, og fulle medlemmer 9. november 2011. P? same m?te vart Kroatia EU-medlem 1. juli 2013 og provisorisk E?S-medlem 12. april 2014. Alle E?S-land m? ratifisere avtalen f?r fullt medlemskap.[19]
Uttrekkinga av Storbritannia
[endre | endre wikiteksten]Storbritannia stemte i ei folker?ysting i 2016 for ? trekkje seg ut av EU.
Ein forskingsartikkel fr? 2013 presentert for parlamentet i Storbritannia f?reslo ei rekkje alternativ til EU-medlemskap som framleis ville gje det tilgjenge til den indre marknaden i EU, inkludert vidare E?S-medlemskap som EFTA-medlemsland, eller den sveitsiske modellen av ei rekkje av bilaterale traktatar som dekkjer vedtektene i den indre marknaden.[20] Storbritannia var medgrunnleggjar av EFTA i 1960, men slutta ? vere medlem d? det vart medlem av Det europeiske fellesskapet. I det f?rste m?tet sidan Brexit-avr?ystinga reagerte EFTA med ? seie b?de at det var ope for at Storbritannia returnerte og at dei hadde fleire saker ? jobbe seg gjennom[21] sj?lv om den norske regjeringa seinare uttrykte atterhald.[22] I januar 2017 kunngjorde Theresa May, d?verande britisk statsminister, ein 12-punktsplan med forhandlingsm?l og stadfesta at regjeringa i Storbritannia ikkje ville s?kje vidare permanent medlemskap i den indre marknaden.[23] Storbritannia kan f? l?yve av andre medlemsland til ? slutte seg til E?S og EFTA, men eksisterende E?S-medlemmer som Noreg kan ha bekymringar om ? ta risikoen for ? opne ei vanskeleg forhandling med EU som kan f?re til at dei mister sine noverande f?remoner.[24] Den skotske regjeringa har sett p? medlemskap i EFTA for ? halde p? tilgangen til E?S.[25] Likevel har andre EFTA-statsr uttalt at berre suverene statar er kvalifiserte for medlemskap, s? Skottland kunne berre verte med dersom det vart uavhengig av Storbritannia.[26]
E?S-EFTA-statane (Noreg, Island, Liechtenstein) underteikna ein separasjonsavtale med Storbritannia 28. januar 2020, som er forst?tt ? segle dei E?S-relevante delane av utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia.[17] Utmeldingsavtalen fastsette ein overgangsperiode, etter den formelle utmeldinga av Storbritannia den 31. januar 2020 og fram til 31. desember 2020, der b?de Storbritannia og dei andre E?S-medlemmene vart bundne av dei eksisterande forpliktingane som stammar fr? internasjonale avtalar inng?tt av EU, inkludert E?S-avtalen.[17] I januar og februar 2020 utelukka regjeringa i Storbritannia ei framtidig tilpassing til reglane for den indre marknaden, og utelukka E?S-medlemskap etter slutten av overgangsperioden 31. desember 2020.[27][28][29]
E?S og EU-sp?rsm?let
[endre | endre wikiteksten]Eksistensen av E?S-avtalen kom til ? spele ei viktig rolle i h?ve folker?ystinga om norsk EU-medlemskap i 1994. P? den eine sida vart det argumentert med at ein ikkje trengte EU-medlemskap av di Noreg gjennom E?S allereie var tilslutta den indre marknaden. P? den andre sida vart det argumentert med at E?S-avtalen gjorde Noreg til ?nesten-medlem? og at det einaste staten mangla ? kunne p?verke og delta som fullverdig medlem var eit medlemskap i EU.
Kritikk av E?S-avtalen
[endre | endre wikiteksten]E?S-avtalen vert kritisert av b?de tilhengjarar og motstandarar av norsk EU-medlemskap. I og med at veto-tilgangen ikkje er brukt, er det hevda at avtalen i praksis (men alts? ikkje formelt) har overf?rt suverenitet til EU. Professor i offentleg rett, Eivind Smith, brukte p? denne bakgrunnen uttrykket ?konstitusjonell katastrofe? om avtalen i ei h?yring i Stortinget den 5. mai 1997.
B?de tilhengjarar og motstandarar av norsk EU-medlemskap peiker p? suverenitetsproblema med avtalen. Motstandarar ?nskjer ? tre ut for ? ta attende den reelle suvereniteten, medan tilhengjarar meiner det berre er ved EU-medlemskap at Noreg sj?lv kan p?verke rammevilk?ra. E?S-avtalen vert òg kritisert fordi han inneber at Noreg gjennom ein traktat har slutta seg til dei fire fridommane i EU og det som er hevda ? vere eit marknadsliberalistisk system.
Nokre EU-motstandarar ?nskjer at Noreg skal tre ut av E?S-avtalen og basere seg p? bilaterale frihandelsavtaler etter m?nster fr? Sveits. Det er vorte peikt p? at dersom Noreg seier opp E?S-avtalen, s? vil handelsavtalen av 1972 ta over i og med at denne framleis er gjeldande. E?S-avtalen har likevel st?tte fr? EU-motstandarar som legg vekt p? at han sikrar Noreg marknadstilgjenge, skjermar fisk og landbruk, gjev ei viss mogelegheit til p?verknad gjennom deltaking i komitear og held landet utanfor den felles forsvars- og utanrikspolitikken i EU. At avtalen omfattar mange viktige samarbeidsomr?de vert òg vektlagt.
Ei unders?king fr? 2021 f?r Stortingsvalet 2021 viste at nordmenn hadde vorte meir skeptiske til E?S-avtalen. 44 prosent av respondentane svarte at dei var for avtalen, ein nedgang fr? 67 prosent nokre m?nader tidlegare.[30] Forskaren ?yvind Svendsen kommenterte at den aukande skepsisen kunne ha samanheng med at aktuelle kontroversielle politiske tema over tid hadde p?verka opinionen, som implementeringa av ACER og utbygginga av vindkraft.[31]
E?S-midla
[endre | endre wikiteksten]
I E?S-avtalen har EFTA-landa (Island, Liechtenstein og Noreg) forplikta seg til ? bidra ?konomisk til ? redusere ?konomiske og sosiale ulikskapar innan E?S. Opphavleg var ordninga avgrensa til dei fem f?rste ?ra etter at E?S-avtalen tredde i kraft, men EFTA-statane gav etter for kravet til EU om ? f?re ordninga vidare etter at perioden hadde g?tt ut. I perioden fr? 2004 til 2009 vart 1,3 milliardar euro gjorde tilgjengelege for prosjektfinansiering i dei d? 15 mottakarlanda i Sentral- og S?r-Europa.
I tillegg til finansieringsordninga (?EEA Grants?) har Noreg eit eige bidrag (?Norway Grants?). Overf?ringane har auka kraftig etter at EU utvida i 2004, 2007 og 2013. Til d?mes bidrog Noreg med kring 200 millionar kroner ?rleg dei f?rste fem ?ra fr? avtalen starta, medan bidraget i dag ligg p? nesten 4,3 milliardar kroner ?rleg.[2] Noreg st?r for kring 97 prosent av bidraga fr? EFTA-landa. Landet som fekk mest st?nad i 2015 var Polen, etterf?lgt av Romania.[32]
Sj? òg
[endre | endre wikiteksten]Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- ↑ 1,0 1,1 1,2 Bache, Ian and Stephen George (2006) Politics in the European Union. Second Edition. Oxford: Oxford University Press: 543–548.
- ↑ 2,0 2,1 ?E?S?. Store norske leksikon. 23. juni 2021. Henta 21. april 2022.
- ↑ ?Ble E?S-avtalen vedtatt p? demokratisk vis??. FriFagbevegelse. 8. oktober 2012. Henta 22. april 2022.
- ↑ regjeringen.no (26. juni 2013). ?E?S-organene?. Regjeringen.no (p? norsk). Henta 14. august 2021.
- ↑ regjeringen.no (17. mars 2021). ?Hva E?S-avtalen omfatter?. Regjeringen.no (p? norsk). Henta 11. september 2021.
- ↑ ?Europautvalget?. Stortinget (p? norsk). 22. august 2018. Henta 11. september 2021.
- ↑ regjeringen.no (4. mars 2021). ?E?S-komiteen?. Regjeringen.no (p? norsk). Henta 11. september 2021.
- ↑ ?Avtale om Det europeiske ?konomiske samarbeidsomr?de - Lovdata?. lovdata.no. Henta 11. september 2021. ?Artikkel 103?
- ↑ E?S-rett. Senter for Europa-rett, Universitetet i Oslo. s. 103. ISBN 82-00-22469-4. OCLC 37293452.
- ↑ Av den opphavlege avtalen, eller ein etterf?lgjande avtale for deltaking av den s?rskilde staten i E?S.
- ↑ 11,0 11,1 11,2 ?Agreement details?. Council of the European Union. Henta 7. juli 2013.
- ↑ 12,0 12,1 12,2 12,3 12,4 ?Agreement on the European Economic Area?. European Union. 8. januar 2010. Henta 27. oktober 2014.
- ↑ 13,0 13,1 ?Agreement details?. Council of the European Union. 25. juli 2007. Henta 7. juli 2013.
- ↑ 14,00 14,01 14,02 14,03 14,04 14,05 14,06 14,07 14,08 14,09 ?Agreement details?. Council of the European Union. 14. oktober 2003. Henta 27. oktober 2014.
- ↑ 15,0 15,1 ?Agreement details?. Council of the European Union. Henta 23 April 2014.
- ↑ ?Hrvatski sabor?. Sabor.hr. Arkivert fr? originalen 6. august 2020. Henta 7 May 2017.
- ↑ 17,0 17,1 17,2 ?Frequently asked questions on EFTA, the EEA, EFTA membership and Brexit?. EFTA. Henta 2 February 2020.
- ↑ ?Avtale om Det europeiske ?konomiske samarbeidsomr?de - Lovdata?. lovdata.no. Henta 20. april 2022.
- ↑ Kroatia med i E?S
- ↑ ?Leaving the EU – RESEARCH PAPER 13/42? (PDF). House of Commons Library. 1. juli 2013. Henta 19. mai 2015.
- ↑ ?The Latest: Lithuania says UK must say if decision is final?. CNBC. 27. juni 2016. Arkivert fr? originalen 3. juli 2016. Henta 18. september 2016 – via Associated Press.
- ↑ Norway's European affairs minister, Elisabeth Vik Aspaker, told the newspaper Aftenposten: "It's not certain that it would be a good idea to let a big country into this organisation. It would shift the balance, which is not necessarily in Norway’s interests". Patrick Wintour (9. august 2016). ?Norway may block UK return to European Free Trade Association | World news?. The Guardian. Henta 17. august 2016.
- ↑ Wilkinson, Michael (17 January 2017). ?Theresa May confirms Britain will leave Single Market as she sets out 12-point Brexit plan?. The Daily Telegraph. Arkivert fr? originalen 11. januar 2022. Henta 18. januar 2017.
- ↑ Wintour, Patrick (3. september 2017). ?Efta court chief visits UK to push merits of 'Norway model'?. The Guardian. Henta 16 March 2018.
- ↑ ?Sturgeon hints the Scottish Government could seek Norway-style EU relationship?. 17. november 2016. Henta 17 November 2016.
- ↑ Johnson, Simon (16 March 2017). ?Iceland: Scotland could not start applying for EFTA until after independence?. The Daily Telegraph. Arkivert fr? originalen 11. januar 2022. Henta 24. mars 2017.
- ↑ ?No EU regulation alignment post-Brexit, warns Sajid Javid?. ITV News (p? engelsk). 18. januar 2020. Henta 8 February 2020.
- ↑ ?UK Government can't guarantee 'frictionless trade' after Brexit, admits Michael Gove?. belfasttelegraph (p? engelsk). ISSN 0307-1235. Henta 8. februar 2020.
- ↑ Payne, Sebastian (2. februar 2020). ?Boris Johnson to reject regulatory alignment in EU trade talks?. Financial Times. Henta 8. februar 2020.
- ↑ ?Karl Petter elskar E?S, men nordmenn har vorte meir skeptiske?. NRK. 26. august 2021. Henta 21. april 2022.
- ↑ ?Dramatiske E?S-tall: Stor skepsis?. E24. 12. august 2021. Henta 21. april 2022.
- ↑ ?Dette g?r nokon av E?S-midlane til?. NRK. 23. juni 2015. Henta 21. april 2022.
- Denne artikkelen bygger p? ?E?S? fr? Wikipedia p? bokm?l, og ? European Economic Area? fr? Wikipedia p? engelsk den 21. april 2022.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]- Om E?S-avtalen ved regjeringa.no
- Teksten i E?S-avtalen (p? engelsk)
- EEA Grants (E?S-midla)
