“房山区2017年文化周末大舞台...
| Kamelslekta | |
.jpg) Dromedar og baktrisk kamel | |
| Utbreiing | |
 Utbreiinga av kamelslekta | |
| Systematikk | |
| Rike: | Dyr Animalia |
| Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
| Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
| Klasse: | Pattedyr Mammalia |
| Orden: | Klauvdyr Artiodactyla |
| Overfamilie: | Cameloidea |
| Familie: | Kamelfamilien Camelidae |
| Slekt: | Kamelslekta Camelus Linnaeus, 1758 |
Kamelar er jortedyr i slekta Camelus, s?rleg baktriakamel (Camelus bactrianus), som er kjenneteikna av to puklar, men ogs? den einpukla dromedaren (Camelus dromedarius). Med i slekta reknar ein ogs? dei utd?ydde artane Camelus gigas, Camelus hesternus og Camelus sivalensis.
Beskriving
[endre | endre wikiteksten]Utvikling
[endre | endre wikiteksten]
Fossil tyder p? at dei noverande artane av Camelus stammar fr? Nord-Amerika der dei utvikla seg under paleogentida. Sidan spreidde dei seg til Asia. Menneskja tamde Camelus for mellom 3 500 og 3 000 ?r sidan.
Generelt
[endre | endre wikiteksten]Kameldyr i den gamle verda skil seg fr? slektningane sine i den nye verda gjennom st?rre storleik og gjennom puklane p? ryggen, som dei har éin eller to av. Kroppslengda ligg mellom 225 og 345 centimeter, mankeh?gda ligg mellom 180 og 230 centimeter og vekta mellom 300 og 700 kilogram. Dessutan har kamelen ein hale som er fr? 35 til 55 centimeters lengde, noko som er heller kort. Pelsfargen varierer mellom m?rkebrun, beige og sandgr?. Medan dromedaren sin pels er relativ kort, har den baktriske kamelen lang pels vinterstid. Under v?ren vert pelsen bytta ut og kamelen har i desse m?nadene ein meir rufsete utsj?nad.
Som alle kameldyr har kamelen berra to t?r per fot, og berre to ledd av t?a n?r bakken. Dei har ikkje h?ver, berre negler som beskyttar den fremre kanten p? foten. Under heile foten finst det ein elastisk fotsole som best?r av bindevev.
Kamelen har lang hals og eit langstrakt hovud. Den ?vre leppa er kl?yvd i to delar. Som vern mot ekstreme vêrforhold har auga stora augelokk og stengbare naseopningar. Akkurat som hos andre kameldyr har kamelen ein mage som er delt i fleire kammer. Dermed blir den vegetariske f?da omdanna p? ein god m?te.
Biologisk tilpassing til varme og kulde
[endre | endre wikiteksten]
Camelus lagrar feitt i puklar som energireserve. N?r feittet seinare blir forbrunne i kroppen vert det produsert meir enn 1 gram vatn per gram feitt. Dette skjer gjennom kjemisk reduksjon av feittet med hjelp av syre, og er bakgrunnen til misforst?inga om at kamelar og dromedarar har vatn i puklane sine. Det at kamelen kan omdanne feitt til vatn gjer at kameldyr kan klare seg i lange tider utan vatn. Ei slik evne til ? halde ut, sj?lv i dels sv?rt h?ge temperaturar, kan kamelen likevel ikkje berre takke puklane for. Blodcellene deira har ei oval form, i motsetnad til dei fleste andre pattedyr som har sirkul?re. Difor kan kamelen halde fram med sirkulasjon i situasjonar der andre hadde t?rka ut. Dessutan kan cellene deira lettare st? imot h?ge osmotiske trykk[1] utan ? f? interne bristingar som f?lgje av dei enorme mengdene vatn (100-150 liter) som kamelar kan drikke p? ein gong.[2]
Dromedarar og kamelar klarer store skilnader i kroppstemperatur. Kroppstemperaturen kan variere mellom 34 °C nattestid og 41 °C p? dagtid. N?r kroppstemperaturen kjem over 41 °C startar dei ? sveitte. Denne ?vre temperaturgrensa blir sjeldan n?dd i mildt klima og derfor kan dei ofte klare seg heilt utan ? sveitte i l?pet av dagen. Dei klarer dessuten ? sveitte bort 20-25 prosent av kroppsvekta, noko som ikkje kan samanliknast med dei fleste andre pattedyr som blir utt?rka allereie etter 3-4 prosent. Blodet held fram med ? vere hydrert til 25 prosent av kroppsvekta er mista.
Levevis
[endre | endre wikiteksten].jpg)
I motsetnad til sine s?ramerikanske kameldyrslektningar lever artane i slekta Camelus i nokre av dei t?rraste omr?da p? jorda. Utanom dessa to artar finst berre f? store pattedyr som klarer ? overleva i ?rkenen.
Artane er aktive om dagen og dyr som lever fritt i naturen dannar grupper som best?r av ein hann, fleire hoer og deira ungar. Unge hannar som forlet slike grupper sluttar seg iblant saman til eigen grupper. Hannar kjemper ofte med kvarandre for retten til ? leia grupper med hoer.
F?de
[endre | endre wikiteksten]Baktrisk kamel og dromedar livn?rer seg hovudsakleg av gras. Dei kan eta plantar med taggar og plantar som er rike p? salt. I naudsituasjonar hender det at dei et bein, hud og kj?t eller til og med teltt?y, sandalar eller kleda til sine eigne passarar.
Forplantning
[endre | endre wikiteksten]
Etter den forholdsvis langvarige drekta som varar i 360 til 440 dagar f?der hoa normalt ein enkelt unge. Ungen er langt utvikla og kan g? etter kort tid. Etter cirka eit ?r sluttar hoa ? gje mj?lk og etter to eller tre ?r er ungen kj?nsmogen. Artane i slekta blir mellom 40 og 50 ?r gamle.
Utbreiing og bruk
[endre | endre wikiteksten]
Medan dromedaren blir brukt i Afrika er kamelen mykje nytta i delar av Asia. Av dei rundt 14 millionar dromedarane som finst er dei aller fleste tamdyr i Somalia, Sudan, Mauretania og nabolanda deira. Den st?rste ville dromedarpopulasjonen i verda finst i Australia, der dyr blei frakta for bruk til transport i ?rkenen p? 1800-talet og byrjinga av 1900-talet. Populasjonen klarer seg godt og veks med rundt 11 prosent per ?r. Det blir derfor drive jakt p? kamelar i South Australia for ? halda talet nede.
Det finst nesten berre ein tidel s? mange kamelar, og dei fleste er tamdyr (cirka 1,4 millionar). Ein reknar med at det finst rundt 1 000 ville baktriske kamelar i Gobi?rkenen i Kina og Mongolia.[3]
Dromedar og kamel blir brukt til transport, b?de som ride- og kl?vdyr, til mat gjennom kj?t og mj?lk, og ein bruker ulla og skinnet hans som materiale.
Dyra kan brukast til karavanetrafikk og kortare reiser. Dei kan bera lass sj?lv eller dra mindre vogner. Klauvene deira er ogs? mindre ?mtolige enn hestehovar, og dei kan derfor ta seg fram i steinfulle omr?de utan ? ta skade. Dei klarer seg ogs? gjennom t?rke betre enn dyr som kyr, sauar og geiter. Medan dei ei tid var sett p? som lite ?konomiske av regjeringa i Sudan, klarte dei seg godt under den store afrikanske t?rka i 1984-1985 medan andre husdyr d?ydde.
Gamle greske kjelder fortel at persarane serverte heilsteikt kamel p? bankettar, og romarane ?t delar av dyra, som kamelh?l. I fleire land der dyra er vanlege har kamelkj?t ei lang kulturell historie, og kan vera ein viktig kjelde til protein og andre n?ringsstoff. Mj?lka kan foredlast til sm?r eller jogurt. Kamelmj?lk er rekna som eit l?kjemiddel av indarar og av beduinar om kamelen har ete visse plantar. I Etiopia er ho rekna som lystframkallande. Matprodukt av kamel er forbodne av j?diske kosher-reglar, ettersom dei er dr?vtyggarar men ikkje har kl?yvde hovar.
Ein har nytta b?de dromedarer og kamelar i krig. Historisk har dromedarar vore ein viktig del av krigf?ring i Midtausten. Ein dromedar kan springa i opptil 60 kilometer i timen over korte avstandar og 40 kilometer i timen over lengre.
Det kan haldast dromedarl?p i omr?de der det finst mange av desse dyra, skikken er s?rleg vanleg i Arabia.
Hybridar
[endre | endre wikiteksten]Dromedarar har éin pukkel og tynn pels medan kamelar har to puklar og tjukkare ragg. Ei kryssing mellom dei to, kjend som bukhts, blir st?rre enn begge foreldra. Dette dyret f?r ein pukkel og blir brukt som pakkdyr. Ei ho-kryssing kan kryssast med kamel igjen. Slike dyr blir brukt som ridedyr i Kasakhstan.
Det er ogs? mogleg ? kryssa dromedar og lama, men berre gjennom pr?ver?yrsbefrukting ettersom dromedaren er seks gonger st?rre enn lamaen.
Kamelar i kulturen
[endre | endre wikiteksten]
Kamelar har inspirert til kunstverk der dei har blitt haldne. I Noreg er ?Den talende kamel? i Thorbj?rn Egner si forteljing om Kardemomme by ein kjend kamel fr? kulturen.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger p? ?Camelus? fr? Wikipedia p? svensk, den 31. juli 2008.
Fotnotar
[endre | endre wikiteksten]- ↑ Svensk Wikipedia oppgav Unique properties of the camel erythrocyte membrane, National Center for Biotechnology Information, 5 april 1975
- ↑ Svensk Wikipedia oppgav Dromedary Arkivert 2025-08-14 ved Wayback Machine., Hannover Zoo, vitja 8. januar 2008
- ↑ Svensk Wikipedia oppgav Wild Bactrian Camel, Animal Info
